En aldri saa liten dett..

Jah. Hva har jeg aa meddele? Ikke allverdens, men siden ingenting gaar helt vaar vei akkurat idag,og jeg befinner meg paa et hoel av et hotell utenfor Kolkata hvor jeg etter planen ikke skulle vaert i det hele tatt, saa kan jeg likegodt trekke dere med ned i stoevet. Tenker jeg.
Saa hva gjoer jeg (vi) egentlig her? Ofte har jeg stilt meg selv nettopp det spoersmaalet, -men aldri foer paa et flyplasshotell i Calcutta.
Vi skulle jo, etter Varanasi, opp i Vest-Bengal, vi. Vi skulle puste inn frisk fjelluft med utsikt til Himalayas hoeyeste aaser. Drikke kvalitetste fra Darjeeling, i Darjeeling, -det var det vi skulle!
Saa vi satt oss paa kveldstoget fra Varanasi. Det i seg selv en litt klein opplevelse. For det foerste var toget noen timer forsinket. For det andre var himmelen pip aapen, -they don't call it "the wet" for nothing:) For det tredje hersket det en noe utrivelig stemning paa hele togstasjonen. Som eneste turister denne kvelden fant vi oss selv fullstendig nedpakket og omringet av tiggere, og veldig, veldig langfingrete barn. Fattigdomen i India er veldig opp i ansiktet paa en, og det er MYE av den. Jeg kjenner at jeg veksler mellom veldig medlidenhet, akutt irritasjon og fullstendig "utkopling" i moete med nevnte fattigdom og diverse tiggere. Det kan unektelig bli litt slitsomt, det hele.
Iallefall, paa denne togstasjonen var det VELDIG intenst. Vi hadde en skokk ekstremt frekke smaabarn som bokstavelig talt nappet ting ut av hendene paa oss (riktignok bare Pepsi og bananer, ting vi kan klare oss rimelig greit uten), og som mer eller mindre fysisk maatte holdes borte fra vesker og sekker -Irritation!
Men saa ser man da, at de alle loeper rundt, time ut og time inn, med hver sin lille toeyfille og sniffer tynner, foer de sovner paa perrongen. -Medlidenhet!
Og saa vet du at det er fint lite du kan gjoere med det. Du er ganske maktesloes (i alle fall her og naa). -Du kobler ut.
Og saann gaar nu dagan.

Nuh. Ikkje for aa vaere ufoelsom, men te'bage'te' oss;
Naar vi endelig kom oss paa toget, etter at jeg hadde satt meg i en pisserenne (sammen med bagasjen og en svaer bjoern av en rotte) og Olav hadde blitt hauset bort fra en annen pisserenne hvor det tydeligvis var veldig lov for indere aa urinere, men helt totalt uakseptabelt for en ikke-inder aa proeve seg, saa var det allerede noen som oppholdt seg i sengene vaare. Vi jagde dem bort, men de kom stadig tilbake. Jeg tror kanskje fortsatt jeg har noen av dem i haaret. Kakerlakker. Cosy little things, they are.
Togturen skulle egentlig ta 13 timer, men med alle forsinkelser saa brukte vi vel naermere 18.
Det kunne virke som vi havnet i en "all men"-vogn. Selv om jeg faktisk er dame. Det var iallefall veldig mange menn og ingen damer, og mange menn saa ut til aa ha lite annet aa gjoere enn aa se paa meg og Olav sove. Man kvekker litt da vet dere, naar man vaakner av at man tror toget har hoppet av skinnene (ja, det skrangler og rister godt innimellom), av en kakerlakk som kryper over panna, eller av sine egne snorkelyder (jeg er ikke saa mye dame:), bare for aa oppdage en eller flere herremenn staa pent plassert med hodet inn gjennom gardina til "kupeen" sin og stirre, -STIRRE- relavivt usjenert paa en.
Nuh. Vi kom frem. Til New Jaipalguri. Derfra skulle vi videre til Darjeeling. Til te-plantasjer. Til toy-train. Til utsikt. Til turer i skog og mark. Vi maatte bare komme oss paa bussen.
Bare at i Darjeeling er det streik, saa dessverre viste det seg helt umulig aa komme seg dit, -verken buss, tog, jeep eller taxi kunne hjelpe oss. I'll be damned. Strek i regninga (eller skal jeg si streik i regninga, i ekte avis-ordspel-stil).
Antagelig kunne vi kommet oss videre om en tre-fire dager, men det var UTROLIG lite fristende aa bli i NJP.
Jeg gidder ikke gaa naermere inn paa det, for jeg har igrunn ingen god forklaring, men iallefall: Darjeeling Scharjeeling, tenkte vi, og foer vi visste ordet av det satt vi paa et fly mot Kolkata, til min store skrekk. Det var skammelig billig, saa jeg kunne ikke greie aa komme opp med noen god nok unnskyldning for hvorfor det ville vaere fornuftig aa heller vente en dag og ta toget i 13 til 16 nye timer, -men HERREGUD som jeg hater aa fly. Det er INGENTING naturlig med aa fly, det strider imot all sunn fornuft. Jeg vet ikke helt hvorfor eller naar denne flyskrekken har sneket seg saa grundig innpaa meg, men faktum er at den ER der, og jeg hater, HATER, -HATER aa fly. Heldigvis har jeg en supplier som har stukket til meg etpar Vival paa turen, men de var ikke tilgjengelige igaar. Jeg glemte dem i bagasjen, idioten. Ellers er sannheten at jeg noedig tar dem (Jeg tenker paa dem og sparer saa heller alle, saa jeg kan ta en kjapp overdose hvis noe faktisk skulle komme til aa skje underveis).
Men ENOGH with the fear of flying!

Vi kom oss til Kolkata, selv om det tildels var med noed aa neppe, siden Olav hadde ikke mindre enn to lommekniver paa seg da vi skulle gjennom security. En i lomma og en i sekken.

Security: Why?
Olav: For fruit and bread.
Vi demonstrerte glatt ved aa dra opp et svaert grovbroed, ogsaa av haandbagasjen, og fortelle at vi hadde skjaert oss broedskiver med banan paa togturen.
De tror ganske sikkert vi er idioter, og Olav ble sirlig notert i boka.

But here we are. Oppholdet i Calcutta har begrenset seg til TV-titting paa et sorgens hotell naer flyplassen, en doev rickshaw-wallah som syklet oss i alle mulige retninger (bare ikke dit vi skulle), antagelig dobbel betaling for morgendagens flytur til Andemanene og ellers fint lite. But we'll stick it out, -tanken paa at neste stopp etter sigende er et fantastisk paradis i blaatt og hvitt holder oss lett gaaende! O fryd!

Ellers kan det nevnes at Olav dyttet meg ut av taxien paa morra'n idag saa jeg datt ned fra oeverste trinn (okei, det var bare to, men dog) og landa nesegrus i asfalten rett foran en taxi. Med sekken paa ryggen. Ikke akkurat et elegant utfoert fall, heller, maa jeg innroemme.
"For aa hjelpe deg loes med sekken", du liksom..

J.


6 kommentarer

kjerti

25.aug.2010 kl.16:42

du skriver s utrolig kjekt janne, eg fler eg e p tur sammen med dere, s eg en snn blanding av kjempe misunnelig og veldig gla for at eg ikke e det! hper yen gir dere alt dere hper p! og ingen onsing til apekattene, dere er garantert langt unna rabbiesvaksiner!

randi

25.aug.2010 kl.19:20

hahaha, janne, ingen kan blogge som du:) n skal det vel sies at jeg ikke har lest srlig mange blogger fr, men uansett du er best!

gleder meg alt til neste innlegg:)

Rikke

25.aug.2010 kl.20:44

Haha Janne, jeg ler s jeg griner... utrolig bra!:)

25.aug.2010 kl.23:16

Jeg vil vre med og henge p strendene!!!

Veldig glad for at du blogger, trenger disse lyspunktene i hverdagen ;-) Det og nye sko!

Anyway, det er gy flge med og jeg synes du er utrolig flink og flittig. Hadde aldri trodd du skulle skrive s mye og s ofte som du har gjort. Jeg er dyktig imponert!

Kos dere masse og hper dere fr litt sol ogs og ikke bare regn.

Mari

27.aug.2010 kl.23:18

Hei Janne!!!

Aiai, s FANTASTISK lese!!! Jeg ler og ler og er kjempe misunnelig :-) Vet ikke om Paul synes det var like morsomt da jeg skulle prve oversette alt jeg synes var s fryktelig festlig (feks. onsing p engelsk, eh, jaaa), men jeg koser meg glugg ihvertfal!

God ide med blogg, kanskje jeg skulle prve meg p det samme nr jeg reiser ut igjen siden jeg er s ufattelig drlig til holde kontakt med folk p mail. GLEDER meg til neste!

God tur videre globetrottarane!

Mariann

02.sep.2010 kl.10:13

Bebien har kommet

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits