DET KLOER, DET KLOER, TIDDELIBOM..



..Det er det det gjoer.. naar man har noenpar hundre sandfluebitt paa beina og minst hundre bitt fra saakalte "bed-bugs" paa bein, armer, mage og rygg. Jeg ser ut som freakin' Prikken (som i Super-Ted og Prikken, for de av dere som husker dette radarparet). Det er ikke bra.
Og av en eller annen grunn, saa foretrekker blodsuger'ne tilsynelatende meg fremfor Olav. Noe som har faatt Olav til aa gni seg i hendene. Med det mener jeg at naar jeg laa soevnloes og vred meg den foerste natta etter "the attack of the bloodsucking bugs", saa hoerte jeg Olav GNI seg i hendene. Antagelig synes han det var paa tide jeg fikk lide litt.
Selv har han slitt med to ganske nasty edderkoppbitt, et paa albuen og et paa ankelen, i flere uker. Det ene har gjort venstrearmen dobbelt saa tykk fra albuen og ned, og det andre saa ut til aa skulle gaa koldbrann i. Et fint krater i ankelen som bare ble mer og mer sort og lilla. Not good at all. Men heldigvis saa er det en fin liten helsestasjon paa Neil Island (hvor vi har oppholdt oss en droey ukes tid) hvor han har faatt bandasje, salve og en hestekur av de sjeldne. Saa naa gaar det rette veien igjen, og det er jo alltid bra.

Edderkopper, bed-bugs, sandfluer, kakerlakker (-og de jeg IKKE har nevnt; lopper, tusenbein og mygg), kunne kanskje lede dere til aa tro at vi ikke koser oss paa turen? But that's noet the case at all. Faktisk er saken en helt annen;

VI ER I PARADIS!


Vi er en totimers flytur og mange universer fra mas og jag paa fastlandet, og det er saa vakkert her at det grenser til det latterlige.
Andaman and Nicobar Islands hoerer til India, men ligger vel strengt tatt naermere Indonesia.. Flere av disse oeyene ble hardt rammet av jordskjelvet og tsunamien i 2004, og enkelte steder ser man tydelige spor av det.
Dog. Bestaaende av mange oeyer, en god del av dem stengt for vanlig turisme (Nicobarene kan ikke besoekes), noen aapne for dagsbesoek, andre muliga aa loffe rundt paa, maa dette vaere noe av det mest fantastiske jeg har sett. Vi snakker hvite strender saa langt oeyet rekker, blaattblaatt hav, og tett jungel som velter ut over strendene.

Tempoet her er et helt annet enn det vi saa langt har opplevd paa fastlandet, og for to landsens ungdom (..kremt..), saa var det himmelsk aa komme rett fra storbyens mas og ut til dette.
De foerste aatte-ni dagene har vi tilbragt paa Neil Island, en veldig fredelig og liten oey hvor vi har nytt late dager paa stranda, paa verandaen av bambushytta vaar (ogsaa mer eller mindre paa stranda) eller paa sykkeltur langs smale asfaltveier gjennom jungelen. Her treffer vi smilende lokalbefolkning, noen faa andre turister og horder av skolebarn som elsker aa vinke og si "Hello, what's your name? How are you?" om og om igjen.
Det har regnet en hel del. Det i seg selv er en opplevelse, hehe. Det er for all del ikke ensbetydende med at en sitter inne og sturer, -fortsatt er det fantastisk fint aa bade og kose seg, -du er bare blaut hele tiden, that's all =)
Regnvannet er mye varmere enn vannet i dusjen, sjoen maa holde minst 28 grader, og lufttemperaturen ligger paa rett over 30. Det er skjoent aa vaere Janne her =)
Naar sola titter frem (og det gjoer den oftere og oftere), saa blir vi brent paa 1-2-3. Man passer seg litt ekstra. Du ligger ikke rett ut her i 4-5 timer. Ikke vi hvertfall.

Anyhow, ka kan eg fortelle dykk om dagene paa Neil..? Vi havnet der ved en feiltakelse. Vi skulle egentlig til Havelock, men naar jeg saa strendene paa Neil ble jeg saa overivrig at jeg hoppet av baaten og glemte aa spoerre hvor vi var. Helt greit. Det foerste vi ser naar baaten legger til er en stor havskilpadde! I krystallblaatt hav. Hvor idyllisk kan det bli? Jeg bare spoer.. (Naa skal det sies at det er den eneste skilpadda vi har sett, -but that's a little bit beside the point=) Saa hva har vi gjort paa Neil? Hmm.. Vi har spist fisk, syklet, funnet kokosnoetter som vi har knekt og spist, badet, snorklet, gaatt paa stranden, faatt mange, mange hundevenner (sikkert her loppene kommer inn), drukket oel.. det er vel det. Ooo, og saa gravde jeg meg et stort hull i sanden en dag. Must not forget.
Olav kjoepte en flaske indisk rom foerste kvelden, men snusfornuftig som jeg er spurte jeg pent om han kunne vaere saa grei aa ikke hive seg rett paa flaska foerste dagen der. Dere kan vel tenke dere hvem som satt og jodlet ved et bord sammen med noen skotter i ti-tia samme kvelden etter en halvflaske rom, kanskje. Ikke Olav.
Heldigvis, for alle parter, stengte de "baren" klokka elleve hver kveld. Paa vei til hytta den aftenen traff jeg to smaa potetgullposer som var paa vei ned til stranda. Selv i min tilstand virket det litt rart. Jeg loeftet forsiktig paa den ene, og fant en stor krepsherremann ikledd et fargerikt skjell, som hadde vaert oppe paa verandaen vaar og hentet soepla. Jeg gav ham posen igjen, kastet opp og gikk og la meg.
Lesson learned the hard way; indisk rom blir man veldig fyllesyk av. Veeeldig fyllesyk.
Foroevrig maa Olav ha faatt i seg endel oel han ogsaa. Han drev iallefall og snakket engelsk i soevne fra og til hele natta, med en ganske klein -om jeg faar lov til aa si det- skotsk aksent.

-Skal du ikke ligge under myggnettet?
-No, gitt that f'ckin' nett away fr'm mii

-Hva skal du naa?
-I'm gonna open da' window, whatsit look like?

-Herregud, hva holder du paa med naa?
-I'm gonna' take a f'ckin' piss. Get that f'ckin' net away fr'm mii!

Og slik forloep natten..

Og resten av dagene og kveldene paa Neil snirklet seg forbi i deilig luntetempo, -perfekt for en loffetur=)

Naa befinner vi oss paa Havelock, oeya vi egentlig hadde kurs mot naar vi havnet paa Neil. Her er det litt stoerre, litt mer mennesker og litt mer aa ta seg til (ikke at vi var misfornoeyd med fritidsaktivitetene paa Neil).
Vi bor i en utrolig koselig bambushytte og har leid oss scooter som vi futter rundt paa fra den ene enden av oeya til den andre, frem og tilbake, opp og ned. Olav er i himmelen, han har nok hatt litt "kjoere-abstinenser". Det er rett og slett dritkoselig! Vi leter oss frem til stadig nye strender, spiser yummy mat, leser boeker (hvordan har jeg kunnet gaa glipp av The Catcher in the Rye helt frem til naa, -for en utrolig bok), gaar paa jungeltur og har det bare FETT!
(-Okei, jeg ser det. Jeg kan IKKE bruke det uttrykket. Unngaaes i fremtiden=)
Igaar vandret vi innover en jungelsti for aa finne en "Elephant training camp" -bare for aa faa beskjed om at elefantene var doede, by the way- men for en fin tur. Det er presis som aa vaere i Hove sommerfuglpark (som foroevrig anbefales varmt), bare mye, mye stoerre. Det er saa fint!!

Eneste bekymring jeg har for tiden er bruken av Lariam. Malariamedisinen Lariam. Som vi har faatt vite er forbudt i bla Frankrike -pga noen lumske bivirkninger. Vi har begge gaatt paa tablettene siden etpar uker foer vi dro, og er fysisk friske og fine (med unntak av nevnte stikk og bitt), men jeg foeler en og annen psykisk bivirkning komme snikende. Det arter seg litt ulikt hos oss. Hos meg slaar det ut i at jeg blir redd for de merkverdigste ting. Jeg har vaert helt sikker paa at toget skal hoppe av skinnene opptil flere ganger, at noen skyter gjennom hytteveggen (kokosnoett paa blikktak), overbevist om at en potetsekk paa toget inneholdt en bombe, trodd med sikkerhet at et helikopter var iferd med aa styrte i bambushytta.. And the list goes on. Jeg er rett og slett blitt en pyse. Heldigvis slaar det bare ut innimellom, og jeg foretrekker tross alt aa karre meg gjennom en og annen irasjonell angstboeyge enn aa ta sjansen paa malaria. Saa langt hvertfall.
Verre er det med Olav. Han har stadig tilbakevendende mareritt om at havet inneholder saa mye brennmaneter at det gjoeres om til en slimete groet. Og verst av alt; Han synes det er helt ok aa gaa med wifebeater (Les; trang singlet)!! Han gaar ikke spasielt ofte med den, men han snakker og droemmer om det, jeg ser det paa ham! Som om ikke det var nok, saa har han ogsaa begynt aa snakke om at det egentlig hadde vaert ok aa faa seg et gullsmykke! Jo flere Lariam, jo tykkere blir dette gullsmykket. Vi er naa oppe i tykkelse ringfinger, og gudene vet hvor det skal ende. Jeg har sagt det til ham.
-"Olav" har jeg sagt, "du vet det er Lariam'en som snakker?!"
Naa kan man selvsagt ikke si med 100 prosent sikkerhet at det er malariamedisinen som har skylda. Men jeg tror det.

Og jeg ber til alle hoeyere makter om at jeg har rett! ;)

J.







5 kommentarer

Laila

06.sep.2010 kl.12:41

Janne! Det er jo virkelig himmel p jord! Hres nydelig ut, bortsett fra bugs'a, men man fr bare ta det med seg. Hrtes ikke greit ut med bivirkningnene! Lest litt og du kan evt halvere dosen din. Kvinner er mer utsatt for bivirkninger siden det er samme dose uansett str. S siden Olav er dobbelt s stor s fr du dobbelt s mye i deg av Lariam ;-) Hold ut!

Veldig glad for at du fikk med noen bilder denne gangen!Godt ha noe drmme seg bort i.

God tur videre!! Savner deg masse!

Mari

11.sep.2010 kl.01:12

Lvli, lvli!! Gud hvor deilig det hres ut, selv sitter jeg p en buss fra New York til Massachusets i skrivende stund, langt fra like eksotisk, men jeg er da i det minste p tur til ukjente steder :-) Heldigvis uten Malaria. Sist jeg gikk p Lariam resulterte det i nattlige mareritter om at tak, vegger gulv, sengen, inkludert meg selv var dekket av millioner av maur som jeg dengte ls p. Mens en annen i reiseflget trodde vi ble angrepet av geriljasoldater i jungelen. Men alt er bedre enn malaria :-) Gleder meg til neste! Fortsatt goood tur!

Janne

11.sep.2010 kl.06:50

Haha, saa det er ikke bare oss, nei.. Kos deg masse paa tur videre daa, og ja, synes du skal opprette en blogg, naa naar jeg foerst er igang maa jeg si det er en kjapp og grei maate aa oppdatere paa=)

Kan hende jeg skal proeve det, Laila, men fikk beskjed at over 45 kg saa skulle jeg ha en hel tablett. Sjekker opp.

Veldig koselig at dere kommenterer litt her. Takktakk!

Marianne

11.sep.2010 kl.18:51

Herregud for en fantastisk tur dere er p! JEg er s inderlig misunnelig! Et tips mot insektsbitt er forresten allergipiller... Zyrtec er et must for meg hver gang jeg er ute og reiser. Olav blir nok bitt han ogs, men reagerer kanskje ikke s mye p det som deg?

Janne

12.sep.2010 kl.06:04

Hei haa Marianne, -jepp, jeg knasker dem som sukkertoey, og det hjelper litt.

Helt riktig antatt, forresten, Olav slapp heller ikke unna, -they found him=)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits