Drebe tid i Port Blair..

Aiaiai. Blogging igjen. Twice in one day. Da er det paa tide aa komme seg videre.
Og det skal vi, men siden Port Blair er eneste utgangspunkt for mange av oeyene her, blandt dem Little Andeman, som er vaar neste destinasjon, saa maatte vi innom her igjen.
I og med at vi ogsaa ville ha med oss lille Ross Island, som er aapen for dagsbesoek og ligger like utenfor Port Blair, saa ble vi noedt til aa tilbringe en ekstra natt her.
Og siden vi fant en moerk og luguber (og da mener jeg moerk. Og luguber) bar igaar ettermiddag, saa rakk vi ikke aa ordne det vi skulle og maatte bli enda en natt. Men naa holder det, kjenner jeg. I need another sand-fix.
Altsaa er planen aa komme seg med ferga til Lille Andeman imorra paa et aldeles ukristelig tidspunkt, -jeg tror den gaar kvart over fem. Eller kvart over seks. Men siden jeg ikke er sikker, og siden vi faar forskjellig informasjon av alle vi spoer, saa maa vi vel vaere der fem da. Great.

Nuh, la oss begynne aa dele;
Vi koser oss fortsatt. Ikke mye nytt har skjedd. Olav fortsetter aa ha de merkeligste sammenstoet med de ellers fredeligste dyr. Jeg har grublet og bekymret meg litt for hvordan det skal gaa dersom vi faktisk skulle stoete paa en krokodille, etter at Laila og Randi paapekte det jeg egentlig allerede vet godt, og har nevnt for dere foer;
Jeg har en samboer og reisekamerat som bare maa, -maamaamaa- plukke paa alle dyr han moeter.
Idag var det en kalv da, som absolutt maatte koses med da vi traff den paa vandring med en del litt mer voksne kviger. Selvfoelgelig kunne ikke engang det gaa helt knirkefritt. Disse kuene ser stort sett ikke ut til aa bry seg om NOE, hverken folk, trafikk eller andre dyr.

-Enter Olav-


Ganske riktig faar han et av de trauste (vi hadde akkurat snakket om hvor tunge og trege de saa ut) dyra til aa steile, trampe og stange. Denne gangen ble han reddet av en iskremmann som trillet tralla si imellom.
Kjaere Olav, en inntrengende boenn fra en som ser det gaa galt, gang paa gang; TA HINTET!!!

Ellers fant vi som nevnt igaar en Bar. Ikke verst, skal jeg si dere.
Vi ramlet innom etter turen til Ross Island (som var fantastisk), ganske tidlig ettermiddag. Jeg tror det var oel jeg drakk, men det er vanskelig aa si helt sikkert, siden stedet var naermest totalt moerklagt. I Port Blair er man som dranker helt tydelig doemt til en moerk tilvaerelse paa flere enn en maate..
Jeg tror kanskje heller ikke det var utpreget vanlig med damer der, iallefall ble vi hurtig stuet bort i et hjoerne saa ikke man kunne se oss fra veien, og stort sett heller ikke inne i baren. Der i kosekroken traff vi etpar kjernekarer som kunne hjelpe oss med hva det skulle vaere og som insisterte paa at vi naa er venner for livet. For life, altsaa, for life! BFF, ass'..
Han ene er faktisk baade rickshaw-driver, politimann, brannmann og ansvarlig for koordinering av all turistnaering paa Andamanene. Blyme, det er ganske imponerende. Og det i en alder av 25.
Da vi forlot baren (ganske tidlig og i helt straalende form, mamma og alle mammas venner =) saa plystret jeg av en eller annen grunn paa Jokkes "Aldri stol paa en fyllik". Go figure..

Men dykkon, te'bage' te' Ross Island! Jeg proever aa laste opp noen bilder til dere her naa, men det er noe jokkmokk (nok et forsoemt uttrykk) med maskinen, saa det er ikke sikkert det blir noe. Dere faar proeve a visualisere det som best dere kan.
Ross var en ganske liten, ganske underbar og tildels ganske surrealistisk oey aa oppleve.
Her hadde britene hovedsete en periode under kolonitiden, og det var antagelig riktig saa storslaatt. Naa foeles det derimot litt som aa oppdage en fortapt by midt i jungelen (okei, midt paa en oey da, men ogssaa midt i jungelen).
De gamle bygningene staar fortsatt, i stoerre eller mindre grad (mye veldig ramponert av et jordskjelv paa 40-tallet, pluss japaner'nes inntog under krigen..). Det som er saa innmari kult er at skogen rett og slett "spiser" opp ruinene. Fikentraer (strangler fig) vokser over bygningene og kveler dem i en usse av roetter som vokser paa kryss og tvers, opp og ned, hit og dit. It's quite facinating, I tell you!
I og med at vi er her litt utenfor sesongen saa hadde vi stort sett oeya for oss selv, og det gjoer det enda litt mer spennende.
I tillegg maa det nevnes at jeg ved ankomst fikk foelelsen av at hele oeya var konstruert av Walt Disney. Her kommer man i land, paa en liten groenn-groenn jungelkledd oey i India, og det foerste som moeter en er en hel skokk raadyr, av den prikkete sorten. Ikke nok med at de er overalt, men de kommer rett BORT til meg aa begynner aa snuse og slikke meg paa hendene. En saerdeles merkelig opplevelse. Vi setter oss ned for aa spise en pakke kjeks, og er omringet av forsiktige, men nysgjerrige eksemplarer av denne sorten. Legg saa til frekke smaa chipmunks som klatrer paa oss og spiser smuler av hendene, en flokk ender som gjoer det samme og topp det hele med store, fargerike sommerfugler som svever forbi, saa skjoenner dere hva jeg mener. Det var, virkelig, ganske surrealistisk.

Nope, upload not working. Neivel, da blir det ingen bilder av droemmeoeen idag.
Jeg beklager dypt og lover et bilderas av de sjeldne naar jeg til slutt og sist kommer meg paa en litt mer "oppdatert" nettkafe.
Inntil videre trekker vi oss paa ny tilbake fra tilvaerelsen, og har sikkert VELDIG mye spennende aa fortelle ved tilbakekomst (om sykling, soving, snorkling, bading og slikt ;)
Tjohei.

J.





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits