Oppdateringer av det halvtoerre og (nesten) saklige slaget.

Okei. Nok tullball. Paa tide aa servere litt hardcore reiseblogging. Do some dirtywork, down to business, getting jiggy with it.. okei, kanskje ikke jiggy, men iallefall.

REISE. Hva har skjedd siden sist, annet enn at vi har spist and og funnet kult skilt i skogen som gir assosiasjoner til "Death Proof" for de med god (les;som min) filmsmak.

Okei, vi dro fra Ooty i taxi, noe som sikkert vil glede min lillebror ettersom det langt paa vei bekrefter hans beskyldninger om at jeg er blitt litt fisefin etterhvert (Gud forby at man foretrekker Air Condition paa togtur i 15 timer i ca 40 varmegrader mener jeg..). Ingen av oss var i saerlig god form akkurat den morra'n, vi var i Lariam-bakrus (nevnt tidligere) og foelte oss shaky, nervoese og litt "kleine i magan", -pardon me for saying so. Saa da flotta vi oss likegodt ut av Ooty og satte kursen for Kerala i taxi. Foerste bil jeg har satt i med seler siden jeg kom hit. Naar jeg tenker meg om, foerste "vanlige "bil jeg har satt i -punktum-.

Den taxituren vil jeg karakterisere som intet mindre enn en 8 timer lang nesten-ulykke.

Det var bare aa lukke oeynene og haape paa det beste. Heldigvis hadde vi samme morgen endelig funnet en PC med en spilleliste lagt inn, som jeg ikke fikk sett paa, men som Olav fikk lastet ned deler av paa MP3-spiller'n min foer vi dro. Imagine my joy da det viste seg at jeg kunne lukke oeynene og nyte keyboard-coverversjoner av "Achy Breaky Heart" og "Islands in the Stream" -om igjen og om igjen =D

Oh yeah!

En av flere hasardioese, og litt interessante forbikjoeringene paa vei mot kysten..

Nuvel. Fra Ernakulam, Kerala, til Allapuzha i buss, og deretter klare for etpar dagers baattur paa Keralas Backwaters: et ganske imponerende nettverk av innsjoeer, elver og kanaler som i sin tid tjente som hovedfartsaare mellom flere av kystbyene i Kerala. De er fortsatt i hoey grad i bruk, baade av lokalbefolkningen i ulike landsbyer i omraadet og horder av turister. Litt avhengig av hvem du spoer, saa opererer alt fra 400 til 900 husbaater (med turisme som hovedmaal) her. Heldigvis for oss er det ikke hoeysesong helt enda, noe man merker baade naar det kommer til pris og aktivitet paa vannet. Ikkestort annet aa si om dagene paa baaten enn at vi koste oss rek'ti' saa mye =)











Her er jeg bare helt vanlige Janne..

..mens her "poser" jeg som farlig jungelkatt (ja, det er meg, men jeg er veldig "in character", saa det kan kanskje vaere litt vanskelig aa tro). Jeg kaller dette "The panther-pose", og jeg har oevd veeeeldig lenge. Komplimenter mottas med takk!

(Jeg har ogsaa et bilde naar jeg gjoer "bier-selgende-slitne-tyskeHelga-pose'n", men der gikk jeg veldig inn i character og ser rett og slett kan hende litt for urespektabel ut for enkelte sarte lesere.. Mamma..?)






Ikke utenkelig at middagen vaar svoemmer rundt her..









Fast forward. Fra Alapuzha til Fort Cochin, en by, eller del av by, jeg gjerne skulle hatt mye mer tid i enn de skarve to dagene vi hadde der. Av en eller annen grunn kjoepte vi i hui og hast togbilletter videre til Goa. Et oeyeblikk fikk vi foelelsen av at vi hadde veldig liten tid igjen i India og hastet veldig videre, noe som egentlig ikke stemmer i forhold til hva vi har paa programmet fremover. Jeg vet ikke helt hva som skjedde der, gitt.. Sikkert Olav sin feil. Men jeg har paa foelelsen at vaar hastige avskjed med Kerala er en av de tinga jeg kommer til aa angre litt paa.

Iallefall, Fort Cochin var en overraskende lite masete, og veldigveldig koselig plass aa vaere, og til tross for altfor kort opphold saa fikk vi naa sett (og smakt) oss litt rundt i byen og omegn.

Ikke minst fikk vi endelig kost litt med en elefant! Ohoi, som vi har ventet paa det.

Olav (eller Uplov, som inder'ne ynder aa kalle ham) er og blir en kjempe i India. Til og med elefantene blekner i stoerrelse i forhold til ham.

Muligens ikke akkurat denne, forresten.

Her er jeg, i en av de mange snert'ne serke-buksene mine.

Moetet med elefantene (i en treningsleir for disse) gav meg foelelser av litt blandet art. Jeg skulle iallefall mye heller ha sett dem ute i det fri (noe jeg ogsaa kunne gjort, hadde vi ikke hastet saa ut av Kerala. Jeg angrer allerede. Var det ikke det jeg sa?).

Jeg vet fint lite om elefanter, saa jeg skal ikke komme med paastander, men treningen ser i roeffeste laget ut for en sart nordboer som tror paa "beloenning og skryt, ikke straff". De virker meg noe soergmodige, og naar de ikke gjoer det, men kvikner til litt, saa ser det ut til at de faar smake kjeppen saa det holder. Men igjen, det kan se mer brutalt ut enn det er, og jeg er ikke elefantkyndig, saa inntil videre skal jeg ikke uttale meg altfor bastant.






Jeg hadde noen bilder av den koselige byen ogsaa, men maskinen her er noe troebbelsom, og jeg orker ikke krangle med den mer, saa jeg gir meg med dette..

En 15 timers togtur tok oss saa til Goa. Det var denne gangen ikke en kakerlakk aa skue paa toget! Antagelig har alle musa spist dem opp. Om Goa har jeg gjort meg opp en og annen formening, men mer om det senere.

Nu vil jeg ut og bade!

J

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits