Gammel og Go(a)

Hah! Ikke bare Agderposten som kan slenge om seg med fiffige ordspill, nei! Hva denne jenta ikke kan..

Altsaa. Goa. Olav har visstnok hatt en droem om Goa siden han var liten gutt. Saa for han var fallhoeyden ekstra stor. Jeg for min del hadde ikke de helt store forventningene, og kom meg relativt uskadd og ikke saa voldsomt skuffet fra foerste moete med Goas stand- og barliv. Og selv om, det maa jeg si foerst som sist, Goas sjarm snek seg innpaa oss, og vi naa godt kunne reist tilbake og tilbrakt enda etpar dager plaskende rundt i boelgene sammen med droessevis av andre turister, saa kan vi absolutt ikke sies aa ha falt pladask.

No Sir.

Olav var rett og slett ikke saa rent lite furten de foerste par dagene, og kom med ganske droeye paastander om at baade mennesker og dyr saa ut til aa bli en smule fordervet og aandssvake av aa tilbringe for mye tid her, i Anjuna, en liten, litt slitt, by ganske langt nord i Goa som vi hadde valgt oss ut. Dette basert paa flere ting, men kanskje spesielt det at usedvanlig mange mennesker rundt oss gikk og gapte til enhver tid. Hva er det for noe? Aa gaa rundt med munnen aapen til enhver tid? Dette fenomenet observerte vi ogsaa hos enkelte geiter. Og kraaker(!!) Kan det vaere noe i lufta? Forslag, anyone??

Vi leide oss sporenstraks scooter, og kjoerte Goa nord paa kryss og tvers (noe som er ganske fort gjort, ettersom Goa er for en skikkelig lilleput"stat" aa regne i forhold til de andre delstatene i landet. I forhold til de fleste steder, egentlig) Utvilsomt fant vi mye av det tydelig portugisiske preget som er aa finne i baade arkitektur, mat og kultur etter flere aarhundrer med portugisisk "tilstedevaerelse" riktig trivelig. Og jovisst fant vi noen fine strender, men man blir rett og slett rimelig kresen av aa tilbringe en maaned paa Andamanene, og etter det er det..

-med fare for aa virke snobbete-

..vanskelig aa bli imponert av en "helt vanlig" strand.

Add to this at sesongen ikke er helt igang, saa de fleste gjestehus og barer/restauranter holder paa aa gjoere klar for storinnrykk, -ergo de holder delvis aapne mens de maler(i selvlysende farger), graver og snekrer. Samt at de fleste stedene vi havnet paa de foerste dagene og kveldene spilte til enhver tid techno og atter techno (muligens trance, who-cares-what's-the-difference!?), kun avbrutt av et og annet hjertesukk fra Enrique Iglesias.

Boy o'boy, do I hate techno!!

I det hele tatt virket det som et samlet Anjuna, baade sted, fastboende og turister, hang igjen i trance-scenen som var pop her for noen tiaar siden. Overalt hvor vi vendte oss var der russere i soelvtopper og hotpants, fulle kjekkaser av noen indere paa sjekker'n, utallige tilbud om et urovekkende spekter av droger og en god porsjon soeppel og skit.

Paa toppen av det hele (og saa er jeg ferdig med aa klage;) maa Goa ha Indias desidert styggeste ansamling av hunder! I alle mine 33 (nesten 34) aar, har jeg ikke engang samlet sett stoerre freakshow av noen hunder. Splitte mine bramseil, sier jeg bare!!

Skikkelig stygg restebar i Goa..

En av mange, mange doeende sommerfugler i Goa..

Kjedelig sightseeing i Goa..

Drittvaer i Goa..

Skikkelig, or'ntli' drittvaer i Goa!

Aaarrgghh!!

"And thus, our hearts were closed" Rett og slett. Vi lot oss blinde, I tell you. Blinde av fordommer.

Men saa, mens vi "rynket-paa-nesen-oss" gjennom dagene saa snek altsaa plutselig Goas sjarm seg innpaa oss likevel. Vi fant oss koselige barer med koselig matogvin og koselig musikk og alle slags koselige mennesker. Dessuten saa fant vi ut at naar det gjelder hundene, saa ville det ikke vaert saa ille likevel, hvis man paa et eller annet vis bare kunne klippet og limt litt.

Ganske ok strand i Goa..

Sola titter fren i Goa..

En hund som ikke trenger aa redigeres i Goa..

Fin utsikt i Goa..

Fin scooter i Goa..

Kosete kalv i Goa..

Groent og fint og koselig i Goa!

Og sist, men ikke minst:

God underholdning paa stranda, i Goa =D

So there you go! Naa liker vi Goa! Vi vurderer til og med aa ta turen innom igjen etter Hampi, hvor vi naa befinner oss. Men det spoers om vi klarer aa rive oss loes herifraan foer det er absolutt noedvendig.

Janne is, COMPLETLY, in love!!

J:)

Ordspillet, som jeg saa galant serverte dere i tittelen (guddame, e holdt paa aa glemme de' heilt! Hvilken broeler ville ikke det vaert!), spiller foroevrig en kveld vi satt paa verandaen og delte aftenens siste pils. Begge var mette, halvfulle og skikkelig troette etter en lang, lang dag. Olav overhoerte en nabogutt spoerre en annen om han var "ready to go soon", og vi lurte oss imellom, med en skeptisk mine, paa hvor de skulle saa sent paa kvelden.

Foer vi satte kroken paa doera tittet jeg bort paa klokka. Den var kvart over ni.
































Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits