Betraktninger fra en foreloebig rolig krok i Egypt.

Ja, da er vi paa nett igjen her nede.

Og for en gangs skyld har jeg noe aa blogge om! Men det skal sies at de aller fleste av dere der hjemme antagelig har faatt med dere mye mer informasjon fra ulike kanaler om situasjonen i Kairo og Egypt foroevrig, enn det vi som faktisk sitter her i Dahab, Egypt, har. Hos oss har nettet vaert blokkert i naermere en uke, frem til onsdag kveld, og telefonforbindelsen har kommet og gaatt. Tidvis har de ogsaa Al Jazeera vaert "utilgjengelig". Vi har faatt stykker og deler av rapporter oversatt av bekjente (og ukjente) her, samt jevnlige oppdateringer fra venner og familie hjemme, noe som har vaert veldig greit.

Saa, naar det gjelder hendelsesforloep i Kairo, kan dere fortelle meg mer enn jeg kan fortelle dere.

Men det jeg kan bidra med, er et lite innblikk i hvordan det som skjer paavirker dagliglivet i en lat, liten turistoase ved roedehavet soer paa Sinaihalvoeya. For selv om vi fortsatt har det fredelig her, gaar hendelsene i Kairo og andre stoerre byer paa ingen maate upaa-aktet (et noget vrient ord aa skrive paa et tastatur uten de siste tre vokalene i det norske alfabet;-) hen. Det finnes neppe en person her som ikke allerede merker tydelige konsekvenser av begivenhetene som finner sted, -og da tenker jeg hovedsaklig paa lokalbefolkningen.

For en liten by som Dahab, hvor turistnaeringen i veldig stor grad danner livsgrunnlaget for flertallet av befolkningen (saavidt meg bekjent) byr situasjonen naturlig nok paa betydelige utfordringer. Vanlige yrker her knytter seg gjerne opp til hotell- (camp) og restaurantvirksomhet, handel (smaabutikker, boder etc), utleie og aktiviteter, alt rettet mot oss, turistene. Naturlig nok er dette systemet svaert skjoert naar turismen da lammes i en slik grad som naa. Tusenvis av turister har naermest flyktet fra landet, og enda verre er det at det antagelig i lang tid fremover vil vaere full stagnasjon. Man maa ogsaa ha i tankene at det finnes endel familier her som har relativt lite aa rutte med i utgangspunktet, og som er mer eller mindre avhengige av "dag-til-dag"-inntekt. Jeg sier mer eller mindre fordi jeg baade fra naa og tidligere har inntrykk av at de er imponerende flinke til aa hjelpe hverandre naar det kniper. Man deler. Man hjelper.

Mange varer fra Kairo kommer naa ikke frem hit. Som turist merker jeg ikke stort til dette enda, det er nok av supermarkeder og kiosker med det jeg maatte trenge, men jeg tenker mer paa forsyninger av fisk og annen mat, materialer, gass, ved og andre svaert noedvendige varer som mange her normalt faar levert ukentlig fra Kairo/Suez. Disse maa da midlertidig erstattes, ofte med dyrere eller daarligere, varer, og paa samme tid stiger prisene paa mange av de lokale kafeer og restauranter pga at ogsaa disse naa har problemer med aa faa tak i forsyninger.

Samtidig som man altsaa har vansker med aa skaffet seg uunnvaerlige varer, eller maa betale dyrere for tilsvarende, forsvinner turistene og dermed store deler av inntekten.

Vi som er igjen (og det er noen av oss), er forsiktige med pengene ettersom minibankene naa er er nesten tomme eller stengt. Det blir med andre ord liten, eller ingen, shopping. Derav kjem problemer med aa betale leie for lokaler og land. Dette, samt bekymringer for familie man skal forsoerge, familie i urolige omraader, venner som deltar i demonstrasjoner eller er kalt inn i haeren etc -og en generell bekymring for folk og land- gjoer stemningen spent. Man ser mange alvorlige fjes,og det er tydelig mye frustrasjon.

Jeg proever aa spoerre litt rundt, naar det passer seg saann, hvordan det gaar og hva som skjer. De fleste vil da gjerne fortelle og snakke om hvordan de opplever situasjonen. At de samme nyhetene og den samme informasjonen kan oppfattes og tolkes paa ulike maater kommer tydelig frem. Maktesloeshet, bekymring og frustrasjon gjoer sitt; der noen velger aa "skylde" paa demonstrantene (med det mener jeg anti-Mubarak siden, bare for aa vaere tydelig=), er andre sikre paa at dette er en noedvendig vei aa gaa. Atter andre er mest opptatt av at Iran og Amerika "blander seg" og vil at dette skal ordnes opp internt. Noen er sinte, noen lei seg, noen pessimistiske, andre evige optimister.

Det er helt klart underlig aa tusle gjennom nesten tomme gater og tenke paa hvordan man skubbet seg gjennom horder av turister for bare halvannen uke siden. Og det hersker helt klart en meget spesiell stemning ogsaa her. Weird shit.

Det som iallefall er helt sikkert er at det er svaere, -SVAERE- greier som skjer her i Egypt, og at det er nervepirrende og utrolig spennende aa foelge med paa utviklingen (noe jeg som sagt mye har gjort takket vaere dere heime=) Jeg saa tidligere bildene fra fredagsboennen paa Tahrir-plassen idag, og er maalloes. Det er enormt!

For aa avslutte litt med meg og mitt, saa kan jeg meddele at jeg naa igjen er alene, da min kjaere mann dro hjemover idag tidlig (fordi han har avtaler paa sykehuset som maa overholdes, ikke for aa roemme landet;-).

Jeg har forlengst innsett at det ikke blir noe venninnebesoek imorra, og saavidt jeg vet koser mine to gode venner Laila og Hege seg i Aqaba, Jordan for oeyeblikket. Altsaa rett "oppi hoegget" og over dammen herifraan. Jeg/Vi har hatt en koselig uke sammen med familien til Olav her og jeg haaper og tror jeg skal klare meg greit aleine fremover. Tanken er aa fortsette arabisken, lese boeker, foelge noeye med paa utviklingen her og haape det aller beste for Egypt. Jeg holder meg oppdatert som best jeg kan, og blir det ampert og/eller vanskelig aa vaere her saa drar jeg nok min kos. Jeg er ikke noedvendigvis den toeffeste jenta i klassen =)

Jeg maa vel innroemme at det jeg stort sett gjoer, er, in the words of John Lennon;

"Just sitting here watching the wheels go round and round..."

Utover det stakk jeg meg paa en helsikkes kraakebolle igaar. Ah, the pain.

From Dahab,

Janne Rose, fortsatt ferierende.

J;-)

3 kommentarer

Mari

04.feb.2011 kl.15:35

Kjempespennende skildringer Janne! N som jeg er i "media-bransjen" kan jeg ikke unng tenke hvilken interesse dette hadde hatt p trykk i Agderposten - en Arendalitt i Egypt! Hehe ;-) Flger spent med videre!

Trine

04.feb.2011 kl.18:14

Godt med et livstegn, og spennende hre hvordan det "p innsiden". Vi ser jo stort sett bare bilder fra Kairo, og vet ikke s mye om hvordan det ellers er i Egypt om dagen. Men godt hre at du har det bra! Har du noe kontakt med ambassaden? Eller kjrer du en helt "anonym" tilvrelse?

Krysser fingrene for at det roer seg, og at du fr noen fine dager og uker videre!

Og du? Hvis du fr tak i en adresse etterhvert, s gi meg et hint, s dukker det nok opp svar p brevet :) Post er jo s koselig!

Laila

15.feb.2011 kl.11:46

Det ble nok ikke noe venninnebesk nei. Vi hadde det fint i Aqaba, men hadde nok hatt det enda bedre i Dahab!

Jeg skal i hvert fall srge for gjre min plikt og bidra til at befolkningen i Dahab i hvert fall fr litt mer penger, for eg kjem!

Dryer bittelitt, men straks jeg har noe klart med jobb s kjper jeg billett! S da fr vi ta en halv venninnetur siden Hege ikke kan.

Skriv en ny kommentar

jannerose

jannerose

99, Arendal

Adrende, graahaaret og klok av skade.

Kategorier

Arkiv

hits